Jones guide til Norge og laksefiskerens lommeveileder (1848)
Drammen anno 1848
Drammen blir beskrevet som en blomstrende og velstående liten by, med stor handel, livlig aktivitet og framtidshåp. For laksefiskeren er byen og elva et naturlig utgangspunkt.
Fra Christiania kan man enkelt reise til Drammen med hest og kjerre. Byens beliggenhet gjør den til en port til Drammenselva og Lågen, og den har gode hoteller som hjelper engelske sportsfiskere med råd, kart og tilrettelegging.
Fiske i Drammenselva 1848
Elva beskrives som et innbydende sted for førstegangsbesøkende. Den har rikelig med laks, og under de første besøkene ble det opplevd meget godt fiske. Fangstene deles gjerne med lokalbefolkningen, noe som omtales som en måte å vinne folks velvilje på.
Hovedfisket skjer i kulpen under Hellefossen ved Haugsund. Her stanser laksen på vei opp, siden fossen utgjør en uoverstigelig barriere. Det er rundt femten mil med elv ovenfor fossen, men laksen kan ikke fortsette dit. Derfor samler fisket seg nedenfor.
Sportsfiskeren anbefales å starte tidlig om morgenen, gjerne før frokost på Hokksund stasjon. Gjennomsnittlig vekt på laks i Drammenselva er om lag 15 pund (rundt 7 kilo), selv om enkelte større eksemplarer på opptil 30 pund er tatt.
Anbefalinger og erfaringer
Jones omtaler Drammenselva som et godt sted for prøveturer for ferske laksefiskere. Elva ligger nær Christiania, noe som gjør den lett tilgjengelig. Selv om elva ikke er den største eller mest berømte i Norge, byr den på spennende fiskeopplevelser og en gjestfri lokalbefolkning.
Nye hjemkomne Varer
Fireleds Londonske Fiskestænger til Lax, Gjedde og ørred i complet Stand og til forskjellige Priser, største og mindre Messingsneller, Angelredskab til Lax, Gjedde og stor ørred, Fluekroge af sex forskjellige Størrelser, Fiskekroge af alle utfordrene Størrelser, ogsaa anvendelig til Angelredskaber, af den Xindalske og Limmerske Fabrique, fuldlange Fangliner og Kasteliner of Tarmstrænge og Silke, tvende Slags Silkeorm-Strænge til Fortommer, laquerede Staalvirrer , som Alt nu er udtagen i London af bedste Qvalitet og af en Sagkyndig, overeenstemmende med Hr.R.D.Hutchinson i Trykken udgivne Anviisnings og Beskrivelse over
Fluefiskeriets Anvendelse i Norge, og nu af ham paa det nøiagtigste undersøgt og givet Bifald – sælges til bestemt Priis hos Povel Lund.
Annonse sportsfiskeutstyr i Tiden 28. mai 1841
Det sier seg vel selv at en kjøpmann ikke tar inn et slikt vareutvalg uten at det er en betydelig etterspørsel etter disse. ”Fireleds Londonske Fiskestænger,” messingsneller, tarmstrenge og silkeormstrenge til fortommer, seks forskjellige fluekroker, – jo, det kan ikke være tvil om at stangfisket var godt i gang i Drammen.
​
På utstillingen vil du se utstyr tilbake til ca 1850 og fram til i dag.
Robert Dalton Hutchinson
(1787-1843)
Robert Dalton Hutchinson ga i 1839 ut den første lærebok i fluefiske på norsk: «Fluefiskeriets anvendelse i Norge».
Sitat: "Jeg troer at være i Besiddelse af endel Erfaringer, hvilke det er mit ønske at meddele."
Han var en skotsk trelasthandler som kom til Drammen i 1827.
​
Hutchinsons bok har utvilsomt hatt mye å si for fluefisket her til lands, og kanskje også for sportsfisket i Drammenselva. Han var kanskje ikke den første som fisket med flue i Norge, men han var avgjort den første som så villig øste av sine kunnskaper til beste for alle andre. Det er ingen tvil om at det er Drammenselva det refereres til når laksefisket beskrives.
​
På utstillingen vil du se den første annonsen i norske avsier som annonserer med fiskeutstyr. (Tiden 1841)
​
Robert Dalton Hutchinson druknet på en fisketur i Drammenselva i 1843. (Vikersund)
Edward Briggs Kennedy
(1842-1914)
Forfatter av boka “30 seasons in Scandinavia”, utgitt i 1903. 1903 var det 31. året på rad Kennedy besøkte Skandinavia. Han forteller selv i forordet i boka, at det som inspirerte ham til å reise til Norge første gang i 1872, var en annen bok: “Throught Norway With A Knapsack”.
Da han kom til Norge i 1872, var det ennå mulig å finne fredete idyller der han kunne råde grunnen alene. Da han la bort stang og børse for godt i 1903, var en ny tid kommet til landet. Hans tid i Norge representerte tiden fra skisseblokk og paranfinlampe, til fotografiapparat og elektisk lys. På sine mange reiser i Skandinavia, fisket Kennedy ørret, røye, sik, harr, sjøøørret og laks – i tillegg til å jakte.
I 1872 prøvde Kennedy lykken i Drammenselva ved Vikersund.
​
På utstillingen kan du se stang og snelle og fluebinding som har tilhørt Edward Briggs Kennedy
Sophus Aars
(1841-1931)
Sophus Christian Munch Aars (født 1. oktober 1841 i Sylling i Lier, død 1931 i Oslo) var jurist og byråkrat, men han er mest kjent som friluftsmann og forfatter av bøker som skildrer dyreliv og jakt.Fra 1868 til 1872 var han knyttet til Bergenske Infanteribrigade, og det var trolig i denne tiden at han var ansatt som sorenskriverfullmektig i Hokksund en periode. Merkelig nok fikk den gamle jeger, der som han selv sier allerede var grånet i Dianas tjeneste, den idê å bli pasjonert laksefiske da han var langt oppe i 50-årene. Og mange er de elver rundt i landet helt opp til Troms, hvor han prøvet fiskelykken.​​
Selvfølgelig måtte nå Drammenselven og især Hellefossen øve sin tiltrekning, og her ble han da også en ikke sjelden gjest. Det er nok endel blanke «eikværinger» han i årene utover har fått i båten. Helt opp i sin høye alder dyrket han denne sport.
​
Utdrag fra boka hvor Sophus Aars forteller om laksefiske under Hellefossen.
«Nå biter laksen», lød budskapet jeg fikk fra en fisker i Hokksund i Eiker en dag mot slutten av juni 1904.
Samtidig var jegerkongressen samlet i byen, så det dro ut før jeg kom meg avgårde. Men 30. juni om kvelden pakket jeg sammen hos en fisker som bodde ved elvekanten, like nedenfor Hellefoss.
For en fangst det en gang var her! Laksen sto i stim under fossen, og det er nesten utrolig hvilke mengder som kunne tas bare i ett eneste notkast. Jeg husker det selv fra den tiden jeg var sorenskriverfullmektig i Eiker. Nå tenkte jeg ikke på å kaste not, men lysten til å prøve fiskelykken med stang hadde våknet.
Etter den tid har fisket ofte vært magert sammenlignet med de rike årene før. Men likevel – jeg og Amund, min følgesvenn, ga oss ut tidlig neste morgen. Vi staket båten opp gjennom de strie strykene, og snart var vi ved fiskestedene. Her, mellom bergknauer og strøm, ligger to av de beste plassene.
Den ene, regnet som den aller beste, ligger under en høy grusbakke hvor elva har skåret ut en bakevje. Her kreves det øvet roing, kjentskap til strøm og dybde, og ikke minst evnen til å manøvrere mellom alle tømmerstokkene som driver forbi. Den andre plassen er større, midt i elven, hvor strømmen bryter seg i kryss og dyp.
Amund viste meg noen fluer: «Tro hvem han liker best?» spurte han med et smil.
«Ta hvem du vil – han biter ikke på noen av dem,» svarte jeg.
Fiskerne i Drammenselva sverger nemlig ikke til flue eller kunstig sluk, men til små blanke skjeer kalt «prît» eller «løve». Det er disse laksen napper på, sier de.
Vi prøvde først med flue, så med skje – uten hell. Da, plutselig, et voldsomt rykk! Snøret for ut, stokken presset båten, og en stor laks spratt ut av vannet så sølvblank at sola glitret på den.
«Han er over pundet!» ropte Amund. «Han er over punne!» (Det vil si over 8 kilo.)
Kampen var i gang. Laksen raste oppover, nedover, stupte, spratt, rullet og dro oss nær stokkene. Jeg kjente den sterke vekten i armene, knærne skalv, men jeg våget ikke slippe. Snøret strammet seg, laksen tok ledelsen, men til slutt lyktes det oss å føre den inn mot båten. Etter flere kritiske øyeblikk – der vi fryktet at kroken skulle ryke – fikk Amund satt kjeksen under og løftet fangsten om bord.
Der lå den: en laks på 15 kilo (60 gamle merker). Sølvblank, rett fra havet – beviset var at sjølusene fremdeles satt fast på skinnet.
Jeg var så vidt sterk nok til å holde den utstrakt i strakt arm. For en praktfisk!
Sophus Aars 87 år gammel fisker laks i Drammenselva
Hillmar Olsen — storfisker, elvemann og fiskerbas
(1900-1981)
Hilmar ble født 1900 i fiskenes tegn, og vokste opp i fiskeværet Dynge i Gamle Hokksund.
Han ble vidkjent laksefisker på Hoenssiden under Hellefossen, Østlandets beste innlandsfiske. Og der var Hillmar med i fiskerlaget, som tok Norges nest største laks i moderne tid. 34,5 kg veide ruggen. Året var 1926.
I 60 år til ende har Hilmar øiset opp laks på sitt kjære fiskefelt. Garn og vad var hans redskap. Men skje og snøre gjorde også nytte. Hilmars nest største rugg veide 26,5 kg — tatt på snøre. Men det var i Hellefossens storhetstid, da rekordfangster som 490–840 kg ble fisket på én natt av fire til seks mann.
Bjørn Bjølgerud
Laksekongen under Hellefossen
​
I 1987 tok Bjørn 79 lakser med en samlet vekt på 660 kilo som et samlet sluttsresultat. Storfiskeren fra Vikersund har markert seg som en av landets ubestridte laksekongen. Hans resultater og fiske, er det vel nesten ingen som kan måle seg med.
​
Den stillfarne karen braver såvisst ikke med sine bragder. Stillfareren er både i sin kamp med storlaksen og i sine beretninger. Men lun og vers gjennom hyggelig som ekte villmarking vanligvis er.
​
Hvor mange laks som er fisket opp fram til i dag- jo det er et enormt antall, og Bjørn fisker fortsatt han i Drammenselva som 81 åring!
​
