Næringsfiske
Det har vært drevet næringsfiske etter laks i Drammenselva gjennom mange århundrer. Et skinnbrev fra ca. 1300 tallet forteller at gårdene drev fiske «um eiander og ankelaust» i Henåa, som var nedre del av Hoens-elva (Heigne å) og området ved utløpet av Storelva. Innsjøen Drafn på Eiker var da redusert til en utvidelse av elva.
I 1530 hadde Hoensgårdene felles eier, Haldo Reidulfson, som synes som Winther-familiens stamfar.Hans sønner foretok antagelig nåværende deling av jord og fiske da de overtok gårdene.
Nedre Hoen fikk fisket fra og med Hellefossen og til Storsteinen, ca 400 meter nedenfor, og Øvre Hoen derfra og til nedenfor Henåa, dvs. til delet mot Haug prestegårds grunn.
Etter hvert som Drafn minket , ble Hellefossen høyere og fisket bedre, mens Øvre Hoens grunn ble dårligere og ble på 1700-tallet bortleid til Winther på Nedre Hoen. Men en gammel tømmerøks fra Øvre Hoen har en stilisert laks i merket.Nedre Hoen hadde utbedret sitt flakefiske i fossen, avbildet på J.C Dahls maleri av Hellefossen fra 1938. Ved skattematrikkelen i 1875 ble fiske tilhørende Nedre Hoen verdsatt til like mye som gården med 600 da. innmark og 500 da. skog.
På grunn av damutbygging i fossen tapte flakefisket seg, og utover 1900-tallet minket også garn- og vadfisket på grunnen. Men i 1910 ble det sendt 10 tonn laks fra Hokksund jernbanestasjon til firma Inger Sørensen i Kristiania, Vilt og fisk grossist; det var da fra både Ullern- og Hoens-fisket og andre lokale fiskere.
Kristoffer Kulland var mottager og ekspeditør og sørget for å pakke nattens fangst i knust is i store kasser og sende den med formiddagstoget til Kristiania. Dermed kunne Hellefoss/-Drammenselv-laksen selges helt fersk, og det pga. merpris over Vestlandslaksen, også på grunn av størrelsen.
Mælene – Fangstmetoder i fossen
Situations Cart over Gaarden Nedre Hoen anno 1783
Situations Cart over Gaarden Nedre Hoens tilhørende Eiendoms Strechning til VVandet eller Stor-Elven, tilligemed samme Gaards underøliggende Laxe-Fiske ved Hellefoss samt Mæhlens og flere Gaarders Fiskerier ved Østre side af bemelte Hellefossoven fore Hougsund paa Eger beliggende.-Maal Stok af 200 Danske Alen
Forklaring over forestaaende Situations Cart (Bent Ek har oversatt beskrivelsene fra kart 1783)
A. Gaarden Nedre Hoen med sammes paastaaende Huusse Bygninger Sød wæst fra Hellefoss beliggende.-
a.a Bemelte Gaards tilhørende Plads, samt Ingebret Ingebretsens derunder beliggende Huusse ved Væstre Side af Hellefoss Pladsen er kaldet Hellefoss.-
B. Den Gamle Hoens-Flage og sammes gamle stødte Kar og fæste under Broen til ditto Flage.-
C. Den øvre eller Nye Ditto Flage hengende op fra Vandet 1 Alen
c.c Trende paa hinanden langseftern Vandet fæstede smaae Træer
eller Stocker, hvorpaa Broen til Flagen hviler.-
D. Et ?? Hengsle for Gaarden Hoens Saug og Mølle brug samt til et afhindre Dend af Budsker og Træer i Elven for Fiskeriet.-
d.d Dammen og Wand Renden til bemelte Hoens
E. Saug og F. Mølle bruget.-
e. Stubet af Hellefoss wæst for Brenne Bierget. f. Stubet af ditto Foss Østen for Brennebierget.-
G. Gaarden Uhlerns Fiske nærmeste bierget paa Østre Side af Hellefoss
g. Renden eller Wandets udløb fra bemeølte Fiskerie
H. Mæhlens Fiske nærmere til Fossen paa ditto Østre Side - og
h. Renden og Vanderts Udløb fra samme Fiske.-
I. Et Huus paa Bierget og
i. Een Plads paa dito Side kaldet Fossberget.-
K. Et Strand Kar og Deele-
k. gjærdet paa Nordre Kandt, imellem Gaarden Buru
og Nedre Hoens Ejendeele.-
L. En Sort puncteret Linie, omtrent efter Midten af Elven.hvortil, efter de 3de hendsatte Vidners Forklaring, Hoens Ejerstreckning
fra Arilds Tid, saavel med Flage som med Driv-Fiske haver holt sig, til Mid-Dybs af Vandet
Stedsnavn og fiske
Tekst Erland Eriksen
Personer med fiske som levebrød
Fra gammel tid og helt frem til våre dager har folk vært knyttet til elva. De ble til dels kalt «strandsittere» i motsetning til gårdeierne og brukerne.
I gamle Dyngen var det enkelte som hadde fiske som levebrød. Nevnes kan bl.a. Anders Amundsen, som var fisker fra Ullern, Hobbelstad og Kruke. Og Johannes Laugerud for Hoensfisket. Senere overtok Edvart Hansen og deretter Hilmar Olsen. Disse og familiemedlemmene var beskjeftiget mer eller mindre i fisket og blant annet som «røyerter».
Fiskebuer
På begge sider av elva oppe ved Hellefoss var det fiskebuer, hvor fiskerne spiste og tok seg en hvil. Grunneierne var Ullern, Hobbelstad og Kruke på østsida, og på den andre sida Hoensgårdene, Stenset med flere.
Fiskeplasser i elva
Lenger nedover elva var det Lerberg og Prestegrunnen, så kom Sandengårdene og Loe, som også hadde det såkalte «Hølfiske». Hølen var i nærheten av innløpet til Vestfosselva.
Midten i Hellefossen ble kalt Grava. Så var det Ullernmælen og Høgget. På fabrikksida var det Hoensmælen og Iskanalen samt Flakene som hang i lange master som lå fra land og utpå berga, hvortil var festet to kasser—«flaker»—som laksen av og til havnet i når den forsøkte å hoppe opp i fossen. Det var mange forskjellige navn nedetter elva: Fossevja og Høgget, Blindberget, Midtskjæret, Landskjæret og Innerrenna (bare når elva var stor).
Etter Midtgrunnen, hvor garn og vad ble tatt opp, kom Storsteina midt i elva. Der hadde Edvart Hansen otersaks om høsten. Han var jo fisker av yrke. Jeg var med ham og fisket gjedde en gang. Han brukte lakseske, og vi fikk mange. Jeg syntes det var rart, men Edvart svarte: «Det er nymåne nå. Når det er «nean» biter ikke gjedda, for da er ’a sår i kjeften».
Nedover elva var det Slagøra, Risøra og Henoa. Vi hadde Hoenskaret. Der lå tømmeret fra Øverbygda om våren. Her på Sundbakken gikk Christian 4. vei. Den første i Norge. Den fortsatte her fra Sundstedtråkka/Helgestråkka og videre over Sundmoen til Kongsberg.
Nedefor brua var det «Skriverlanda» med Lerberg-grunnen, og Brynta ned til Strykevja og Paalsen-hytta. Over på Sundbakksida lå Prestegrunnen og Pumpa, og Nøstedtangen, der hvor Vestfosselva kommer ut. Der hvor Loe Bruk ligger, var Nøstedløkka. Det var også et rart navn nede i utløpet. Det ble kalt «Kobberslagen». Det var ingen som visste hvor det skrev seg fra. Så var det «Hvalen» – en stor steinsamling midt i elva, litt nedenfor «Raset». Den eksisterer delvis ennå. Nede ved Sanden-landet var det en plass som kaltes Fetten, eller Fettalandet. Der var det noen høye leirbakker. lepebåtene gikk ikke inn her. Disse bakkene ble helt borte da raset gikk der i 1910.
Da ble elveleiet skjøvet over mot Loesmoen. Sandengårdene hadde jorder og låver der borte. Som guttunge var jeg med og tok opp poteter der. Det var noen svære poteter som de kalte «General Kronje». Disse jordene utgjør nå noe av bebyggelsen på Loesmoen.
Rett ned for Eikerstua er det et parti nær land hvor strømmen er ekstra sterk. Der heter det «Pilestøyten». Navnet skriver seg antagelig fra at det i elvebakken der vokste piletrær.
Nederst på Loesmolandet lå «Spundsgarden», deretter «Tjuvøya». Så kommer vi til Hageøya, som ligger i Drammenselva, men en arm av denne går bakom øya, den heter Tinsjø. Den renner ut i Drammenselva igjen ved Steinberg.
I Drammenselva var det stor tømmertrafikk og varetransport med båt til og fra Drammen, men det er et kapitel for seg. Det var om fisket og navnene langs elva jeg ville fortelle litt før de går i glemmeboken.
Hvor fikk fiskerne levert laksen sin ? Jo, hos Hans Kulland i Dynge. Der hadde de stort ishus. Grunneierne skar is på Strykevja om vinteren, og kjørte den på slede til Dynge. Isblokkene ble lagt ned i sagflis for at de skulle holde seg lenger. Fra Kulland ble laksen sendt til Inger Sørensen i Oslo. De hadde leveringskontrakt med dette firma. Jeg hørte en gang nevnt 2,50 kr. pr. kg.
Hans Kullands kone Ingeborg var kjent for å lage fin røkelaks (med brisk). Kristoffer Kulland tok over som laksemottager etter sin far og drev denne geskjeft til ca. 1950, og etter sin mor arvet han kunsten å røyke laks.
Det har gjennom alle tider vært fisket mye laks i elva. Det var mest brukt garn og vad. Vadet er et stort redskap med såkalte geiner og kalv bakerst. Mælefisket var innbringende. Mye laks ble også tatt på sluk og skje etter hele elva. Den største laksen som er tatt i garn veide 34,5 kg, det var 13. juli 1925 ved Hellefoss
.Når kom laksen opp i elva ? Jo, når humla begynte å summe, da var også laksen der. Den største vadfangsten var på 44 laks.
Nå er garnfisket slutt. Man betaler for timen og for plassen.
Det fiskes en del gytefisk til utklekningapparatet om høsten før laksen går ut igjen. Før var det fiskeoppsyn. De ble kalt fiskefuter. De hadde et kobberskilt på seg hvor det sto «Fiskeoppsyn». Det var gjerne to av dem, en oppe i elva og en lenger ned.
Om høsten i siketida hadde de det travelt, for samtidig med siken kom «Sjøblinken» – en stor fin sjøørret, som var meget ettertraktet. Den veide ca. 2,5 kg.
Det var forbudt å fiske etter kl. 18. Men det var etter mørkets frembrudd at tjuvfisket begynte. Da hadde fiskerne gjerne en gammel lue eller noe annet i rorskipet, så de ikke skulle høres når de rodde utpå.
Det ble fortalt at det var de som tok store fangster og som saltet i tønner til vinterbruk.
Stangfiske overtar
Slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ble på mange måter et vendepunkt for laksen i Drammenselva. I 1977 kjøpte staten opp Ullern fiske under Hellefossen, og fra 20.juni 1978 ble alt fiske med garn forbudt i Drammenselva. Fra denne dato har det kun vært tillat å fiske med stang.
Sportsfisket etter laks i moderne tid i Drammenselva startet den 20. juni 1978. Fra denne dagen ble det tradisjonelle yrkesfisket med garn slutt, og dette året ble de første formelle avtaler avtalene mellom grunneierne og fiskerne undertegnet.
Nå ble det selvsagt fisket etter laks med stang mange år før disse første avtalene kom i stand. Mange av dagens aktive fiskere startet sitt sportsfiske i Drammenselva lenge før dette. For enkelte kan vi gå helt tilbake til 1940- og 1950- årene for å finne deres første forsøk på å fiske laks med stang. I 1950-årene var det en del engelskmenn og skotter som fisket i Drammenselva, og lokale krefter ble hentet inn som roere.
Grunnen til at vi velger å tidfeste den nye epoke til 20. juni 1978 er flere forhold:
Som nevnt ble garnfisket i Drammenselva forbudt fra denne dato. Garnfisket i elver ble generelt forbudt noen år før, men elvene på Østlandet var unntatt fra denne bestemmelse.
For det andre ble den første formelle avtalen mellom grunneiere og Østsiden Jeger- og Fiskerforening (ØJFF) om disponeringen av fiskerettene nedenfor Hellefossen inngått dette året.