Villaksen er under angrep!

De siste åra har laksebestandene i Norge gått ned. I mange elvar er laksen freda. I utstillingen kan du bli kjent med truslene i tekst og bilde.

Vi viser fram tiltak som hjelper laksen, og som har virka. Mellom annet tiltak mot sur nedbør, lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, pukkellaks og regulering av lakseoppdrett.

Bruker vi ressurser er det mulig å ta vare på laksen for kommende generasjoner.

Det utrolige livet til atlanterhavslaksen

Livssyklus

Egg
Hunnlaksen graver ned tusenvis av befruktede egg i grusgroper hver høst.

Plommesekkyngel (alevin)
Yngelen klekkes om våren. Den ligger skjult i grusen og lever av plommesekken.

Yngel

Om sommeren kommer yngelen opp fra grusen og begynner å spise små insekter i nærheten.

Parr
Om høsten utvikler yngelen seg til parr. Den får kamuflasjemønster og blir i elva i flere år.

Smolt

Når parr-en blir omtrent 12 centimeter lang, omdannes den til smolt. Kroppen og organene tilpasses livet i havet.

Voksen laks
Etter ett til tre år i havet vandrer den voksne laksen tilbake til elva den kommer fra.Noen kan veie opptil 25 kilo. En vandring på 4 000 kilometer

Mindre enn 1 % av atlanterhavslaksen i farvannene ved Grønland kommer fra Grønland; de aller fleste kommer fra nordamerikanske elver.

Smolt fra mer enn 2 000 elver i Europa og Nord-Amerika vandrer til beiteområdene i Nord-Atlanteren. Mange finner veien til vestkysten av Grønland.

Etter ett til tre år i havet bruker laksen jordens magnetfelt og luktesansen til å finne tilbake til elva der den ble klekket, for å gyte.

Hva er de største truslene for laksen?

De siste årene har laksebestandene i Norge gått ned. I mange elver er laksen fredet.

Hva er de største truslene for laksen?

I utstillingen kan du bli kjent med truslene gjennom tekst og bilder.

Vi viser fram tiltak som hjelper laksen, og som har virket. Blant annet tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, pukkellaks og regulering av lakseoppdrett.

Bruker vi ressurser, er det mulig å ta vare på laksen for kommende generasjoner.

Atlanterhavslaksen er både en effektiv rovfisk og et viktig bytte for andre dyr. Bare de sterkeste overlever: færre enn fem av hundre smolt vender tilbake fra havet til hjemelva.

Byttedyr i havet

tobis
killifisk
lodde
sild
blekksprut

Rovdyr i havet

blåfinnet tunfisk
steinkobbe / sel
nise
stripet havabbor

Sporing av vill atlanterhavslaks

Siden 2003 har forskere og samarbeidspartnere fulgt vill atlanterhavslaks for å løse gåten om vandringen.

Smolt og voksen laks merkes når de forlater elvene i Nord-Amerika og når de vender tilbake fra Grønland.

Mottakere som er plassert langs vandringsrutene registrerer fisk med små akustiske sendere. Informasjonen lagres og lastes senere ned.

Satellittsendere festes på voksen laks. Disse registrerer daglige bevegelser over flere måneder før de løsner og sender data tilbake til forskerne.

Lakseparasitten G. salaris – en stadig mindre trussel

Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet

Den bitte lille ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) kalles for laksedreperen. Hvis ei elv blir smittet, kan nesten alle lakseungene dø. I Norge har vi jobbet hardt for å utrydde denne parasitten, og vi har klart det i mange elver. Derfor sier ekspertene at denne trusselen er blitt mindre.

Dette bildet er egentlig i svart-hvitt. For at du skal kunne se detaljene bedre, er det fargelagt. Det du ser er festeorganet til parasitten. Legg merke til krokene!

For tiden pågår behandlingen av Drammensvassdraget mot G. salaris.

For Drammenselva skal det iI august-september gjennomføres storskala forsøk med kloraminbehandling. Doseringen vil skje i to etapper, med første fase på strekningen Embretsfoss-Hellefoss. Deretter flyttes utstyr og mannskap nedover for behandling av nedre del av elva.

Basert på erfaringene fra forsøkene i 2025 og 2026 vil den endelige anbefalingen om behandlingsopplegget ferdigstilles. Planen er å bruke kloramin som hovedkjemikalium, supplert med rotenon i områder der kloramin ikke vurderes hensiktsmessig.

Kultiveringsanleggene HÅK

(Hokksund) og DOFA (Lier) vil fã en nøkkelrolle i re-etableringen av laks og sjøørret etter behandlingene.I I Genbanken går det nă mange generasjoner og familier med fisk fra våre vassdrag. Disse skal produsere rogn som skal tilbakeføres til sine opprinnelige elver. Besøket ga nyttig innsikt i genbankens arbeid og var til inspirasjon for videre

Det er fortsatt lov til å fiske laks og sjøørret i Drammenselva gjennom behandlingsperioden.

Kultiveringsarbeidet i Drammmenselva

80a19b_62341dda9a784ecda23d6fe12ad12e2a~

Etablering og pionerarbeid

(1855–1895)

Klekkeriet i Hokksund ble etablert i 1855 og var det første i Norge for kunstig klekking av rogn.

80a19b_d83dd7db04354a2b8a01e71d624a6a32~mv2_edited.jpg

Ullern-klekkeriet og videre vekst (1911–1982)

1911 ble klekkedriften overført til et nytt anlegg på Ullern, fortsatt i regi av Buskerud Fiskeristyre. Dette anlegget var i drift helt til 1982.

Modernisering og samarbeid (1980-tallet–1990-tallet)

1982 startet planleggingen av nye moderne anlegg. Et nytt oppdrettsanlegg ble etablert i Drammen. I tillegg ble det utviklet samarbeid mellom aktører som Hellefoss Elveeierlag, Østsiden JFF og Buskerud Laksestyre.

HELLEFOSS ÅMOT KULTIVERINGSANLEGG

Formål å forvalte laks- og sjøørretstammen i Drammenselva fra munningen og opp til Døvikfoss. HÅK skal være felles kontaktledd mellom lagets medlemmer og offentlige myndigheter når det gjelder kultiveringsspørsmål.